Fuck Forever

Av og til blir jeg så lei av meg selv. Lei av min egen usikkerhet, lei av min manglende evne til å ta en endelig avgjørelse.  Å ikke kunne ta en avgjørelse uten å hele tiden se tilbake igjen og lure på om jeg valgte det rette, eller om jeg burde ha gjort noe annerledes. Jeg skulle ønske jeg kunne gå ut av meg selv slik at jeg kunne ta tak i det ”jeg” som sto igjen foran meg, riste det skikkelig og rope: ”Kom igjen, skjerp deg! Ta deg selv sammen. Det går bra, jeg lover, slutt og nøl sånn!” Men jeg kan ikke det. Og ingen andre gjør det for meg. Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg har jo valgt, og det er for sent å gå tilbake nå. Avgjørelsen er tatt. Og jeg fikk jo som jeg ville. Eller?