Kvinnor om sina kroppar

Trykk.

Can't Stand Me Now

Fuck Forever

Av og til blir jeg så lei av meg selv. Lei av min egen usikkerhet, lei av min manglende evne til å ta en endelig avgjørelse.  Å ikke kunne ta en avgjørelse uten å hele tiden se tilbake igjen og lure på om jeg valgte det rette, eller om jeg burde ha gjort noe annerledes. Jeg skulle ønske jeg kunne gå ut av meg selv slik at jeg kunne ta tak i det ”jeg” som sto igjen foran meg, riste det skikkelig og rope: ”Kom igjen, skjerp deg! Ta deg selv sammen. Det går bra, jeg lover, slutt og nøl sånn!” Men jeg kan ikke det. Og ingen andre gjør det for meg. Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg har jo valgt, og det er for sent å gå tilbake nå. Avgjørelsen er tatt. Og jeg fikk jo som jeg ville. Eller? 

Lily Was Here

5.8.11

 
    Har ikke gjort noe fornuftig i dag. Sitter fremdeles i pyjamasen. Spiser hveteboller. Og er 
    på Facebook, ofc. Snakker politikk og musikk med en kjekk italiener jeg traff i Oxford. 
    Livet er OK+. Eller, bortsett fra at skolen begynner om 12 dager eller noe sånt. Vet egentlig  
    ikke helt hva jeg skal synes om det. Bu eller bæ? Hva hvis jeg har valgt helt feil linje og 
    skole? Hva gjør jeg da? Drep meg.   
    

Clair de Lune

   
   Biblioteksheng med Marthe.

3.8.11

Ok. Vi prøver igjen. Og jeg lover, skal prøve å oppdatere bedre denne gangen, he.